Havard Hedde

Havard Hedde
Eg heitar håvard hedde
og er så vein ein kar
nå vil eg bort å gifta meg
og rydja meg en gard
Eg bor oppunder fjell
og jenta hev eg lova
eg svik hå inkje hell
Eg heitar håvard hedde
og bur oppunder nut
nå vil eg bort å gifta meg
eg vil'kje ganga gut
Eg bor oppunder fjell
og jenta hev eg lova
eg svik hå inkje hell
Ja, garden den er liten
men skogen, den er god
der heve eg to furer
og dei skal stå i ro
Eg bor oppunder fjell
og jenta hev eg lova
eg svik ho inkje hell
Når borna dei vert mange
og skuldi aukar på
så hugg eg ned den eine
den andre ho lyt stå
Eg bor oppunder fjell
og jenta hev eg lova
eg svik ho inkje hell
Men når me verte gamle
og kvar skal ha til sitt
så høgg eg ned den andre
og da er skogen kvitt
Eg bor oppunder fjell
og jenta hev eg lova
eg svik hå inkje hell
Det var nå ikkje undrats
att håvard totte vondt
han reiste i fra lanjei
den mørke hauste natt
Eg bor oppunder fjell
og jenta hev eg lova
eg svik hå inkje hell
Han reiste ifre lanjei
og de var jenta fest
men det var med ein annan
det hev han trega mest
Eg bor oppunder fjell
og jenta hev eg lova
eg svik hå inkje hell